FISKEVOLLENE

 

Fiskevollene ved Isteren har nært slektskap med  fiskevollene ved Femunden og Sølensjøen. Dette er enestående innlandsfiskevær i norsk sammenheng. Ikke noe annet sted finnes innlandsfiskevær i en slik konsentrasjon og med slike avstander fra hovedbølet (opptil 5 mil) Fiskevollene er formelt sikret gjennom Plan- ogBygningsloven. Både Rendalen Kommune og Engerdal Kommune har fastslått at dette er svært bevaringsverdige bygningsmiljøer. De er imidlertid ikke fredet, og det har vært betydelig diskusjon bl.a. rundt utbyggingen av Fiskevollen ved Sølensjøen. Resultatet ble etablering av et nytt område for bebyggelse utenfor den opprinnelige vollen. Dette er også gjort ved Elvålsvollen ved Isteren.

 

Fiskevollene ved Isteren, Femunden og Sølensjøen har nær beslektet historie. De ble bygd fra grendelag i Øvre Rendal, som delte fiskevannene mellom seg langt tilbake i tid (disse grendelagene har middelalderbebyggelse). Det antas derfor at fiskevollene har en nokså lik alder. Fisket i det enkelte fiskevann ble fordelt i henhold til fiskelotter (andeler), og dette lottsystemet oppsto trolig i høymiddelalderen. Fisket i sjøene går sannsynligvis enda lengre tilbake; På en holme rett ut for Fiskevollen ved Sølensjøen er det påvist en vikingtidsgrav (800-1000 e.kr.). Dette indikerer at også fisket i Isteren og Femunden har en historie som går mer enn 1000 år tilbake i tid, med tilsvarende alder på fiskevollene. Bebyggelsen på fiskevollene i dag går trolig tilbake til 1700 tallet.

 

Bygdelaget Elvål bygde sine fiskebuer på Elvålsvollen. Haugset bygde på Haugsetvollen. Mens Øvre Rendal hovedbygd  bygde på Fiskevollen ved Sølensjøen. Unsetgrenda bygde i hovedsak sine fiskebuer i Buvika ved Femunden. Fiskevollene består av tre typer hus: Fiskebu, naust og tjell (stabbur).

 

Sømådalen fikk fast bosetting fra ca 1740, samtidig som Femund Hytte (smeltehytte under kobberverket på Røros) kom i drift. Gardsbruk i Sømådalen fikk etterhvert ervervet fiskebuer ved Isteren, hovedsaklig på Elvålsvollen.

 

Fiskevollene er tydelige uttrykk for den store verdien som lå i fisket, både som matauk, byttevare og salgsvare. I Isteren var høstfisket etter sik det viktigste fisket, både for lokalbefolkningen i Sømådalen og rendølene. For lokalbefolkningen var fisket uunnværlig i kostholdet, p.g.a. manglende muligheter for korndyrking. I et gammelt dikt heter det: ”Sømådøl, sømådøl, surfiskfat, - har`n itte fisk så har`n itte mat”. Fiskevollene og fisket har også gitt fotfeste for fast bosetting, ved utvidelse til jordbruk (eks. Haugsetvollen ved Isteren).

 

Det fiskes fremdeles fra fiskevollene. Men fiskevollene har i dag størst betydning til rekreasjon og fritidsbruk.

 

 

Fiskevollen ved Haugsetvollen

Tekst og bilder: Halvor Hansson

Fiskevollen ved Haugsetvollen

Fotograf: Halvor Hansson

 

 

 


 

 

 

 

Skriftlig kilde: Jan Hoff Jørgensen:

”Sølensjøfisket” (Magistergradsavhandling i etnologi våren 1987, Institutt for etnologi, Universitetet i Oslo Muntlig kilde: Per Hvamstad, konservator, Nordøsterdalsmuseet