Lakefiske i januarnatta 

Spennende lakefiske i januarnatta. Det må brukes store hull (150 mm) for å få laken opp gjennom isen
Fotograf: Arne Dahlen

 

Arne Dahlen, Røros, med lake på ca 2 kilo. Fanget 13. januar 2008.
Fotograf: Tommy Nygård
 
 
De fleste fiskeslag har liten aktivitet og matlyst når vanntemperaturen synker mot null; Bortsett fra lake, som beveger seg og spiser så lenge det finnes vann å svømme i. Pilking om natta gir de beste lakefangstene. Helga 11.-13. januar 2008 var det ned mot 20 kuldegrader om natta på Isteren. Dette var ingen hindring for de mest ivrige sportsfiskerne, som pilka til langt over midnatt. Det ble tatt lake på rundt to kilo.  

Det er gjerne etter mørkets frambrudd at lakefisket tar til. På Isteren er det vanlig å starte pilkinga i 10-11 tida om kvelden, og fisket kan vare til i to-tre tida på natta. Fiskerne har med lykt på isen. Som agn brukes ofte biter av sik. Det er ikke uvanlig å ta lake på tre-fire kilo i Isteren. Gytetida er på vinteren. Da er det viktig å kjenne til gyteplassene, eller til vandringsveiene som laken bruker. Det kan trekkes opp flere store laker fra  samme hull på kort tid når fiskeren treffer riktig. En av fiskerne kunne fortelle at han ved en tidligere anledning hadde trekt opp 30 kilo på denne måten.

 

Laken er en av fire rovfiskeslag i Isteren, sammen med ørrret, gjedde og abbor. Laken spiser også rogn fra andre fiskeslag, f. eks. sik. Det kan derfor være nærliggende å anta at laken bidrar til at Isteren ikke blir overbefolket av sik.

 

I ”Jakt, Fiske, Friluftsliv” av Ragnar Frislid og Knut Rom omtales lake og lakefiske:

  

TORSKEFISK PÅ OPPTIL 16 KILO

 

Lake er den eneste torskefisken blant våre ca 40 fiskearter i ferskvann. Hodet er bredt og flatt og kroppen lang. Skjeggtråden under haken viser at det er en torskefisk. Vanlig størrelse er 0.5 til 1 kilo, men den kan bli mye større. Svensk rekord er opplyst til 12.4 kilo, mens det i Finland skal være tatt lake på 16 kilo. Hunnfisken blir størst, slik som hos gjedde og abbor.

 

ROVFISK

Laken er en typisk kaldtvannsfisk, og gyter midt på vinteren. En stor hunnlake kan gyte over 1 million egg. De andre torskefiskene våre har egg som flyter fritt rundt i vannmassene – de er pelagiske – men lakeeggene synker til bunns. Smålake spiser krepsdyr, muslinger og insektlarver. Fra den er 30-35 cm er laken en typisk rovfisk. Den går også inn på gyteplassene til andre fiskearter og eter rogn. Som regel tar det 7-9 år før vekten passerer kiloen.

MATFISK MED MANGE FANGSTMÅTER
 

Det er få av våre ferskvannsfisker som lar seg fange på så mange forskjellige sorter fiskeredskaper og på
Nyfisket lake på isen
Fotograf: Tommy Nygård
 
så mange måter som laken. Likevel er det ingen  atnyttig ferskvannsfisk man gjør mindre for å fange i

Norge. Av fiskemåter kan nevnes ”klubbing”, pilking i mange varianter, garn, line, teine, ruse og garn.  

Smålaker trekker inn på helt grunt vann så snart isen legger seg. Da kan den ”klubbes”. Slik ”lakeklubbing” krever klar stålis av passende tykkelse og ikke for dypt vann, og det er ikke hvert år man opplever ideelle forhold for dette spesielle fisket. Den første isen om høsten er gunstig. En langskaftet treklubbe eller øksehammer slås i isen rett over fisken som bedøves for en kort stund av sjokket. Så må det raskt hogges hull i isen før laken kommer til bevissthet, og fisken kleppes.

 

Pilking er mest effektivt om natta, da laken er mest aktiv. I våre naboland brukes ”lak-kojor”, små enkle koier uten gavl som trekkes på isen på ski eller meier. En parafinlykt gir tilstrekkelig lys og varme, og inne i koia sitter lakefiskeren lunt og trivelig og fisker

Vinterstemning ved Isteren. Gloføken i bakgrunnen.
Fotograf: Tommy Nygård
 

gjennom hull i isen. Lake biter på pilk også i gytetida, som er fra slutten av januar til begynnelsen av mars. Når man skal pilke etter lake er det nødvendig å kjenne til gyteplassene på forhånd. Ellers vil det være reine slumpen om man får fisk. Mange pilkefiskere påstår at laken vandrer langs faste ”stier” til gyteplassene. Fiskere som har prøvd å utforske dette fenomenet hevder at de ved å lyse med lommelykt ned på bunnen har sett ”stier” som skiller seg ut som nakne striper i en ellers ganske tett bunnvegetasjon. 

GOD LUKTESANS

 

Laken har prima luktesans, og man vet at der en hunnlake har svømt langs bunnen, kan en hel stim med hannlaker følge etter i samme sporet. Laken beveger seg gjerne i små stimer som følger samme ruten. Ved ett pilkehull kan man derfor i løpet av få minutter få flere laker. Lukten på agnet betyr mye for laken. Fersk saltvannssild er ypperlig som agn, til tross for at denne fisken ikke finnes i lakens naturlige omgivelser.

 

Teksten tilrettelagt av Halvor Hansson

 

Kilder:

 

Ragnar Frislid og Knut Rom: ”Jakt, Fiske, Friluftsliv”, Tiden Norsk Forlag ISBN 82-10-02490-6 (bind 1-5)