Steinaldertufter kaster nytt lys over den tidlige bosettingen i innlandet:

 

HISTORISK FUNN VED GLØTBERGET GÅRD VED ISTEREN

 

Arkeolog Marianne Bugge Kræmer tar prøvestikk i groftufta, mens Per Olav Mathiesen (t.h.) og kultursjef i Engerdal Bjarne Granli følger spent med. Gløta renner ut i Isteren bare noen meter unna.
Fotograf: Arkeolog Hilde R. Amundsen
Per Olav Mathiesen fra Rendalen fant i slutten av september 2007  groptufter
(hustufter) fra steinalderen ved Gløtberget Gård, rett nord for Gløtas utløp i Isteren. Tuftene tyder på permanent bosetting i steinalderen, mens man tidligere bare hadde holdepunkter for sesongpreget bosetting i området. Disse steinalderboligene kan ha vært brukt allerede for 7-8.000 år siden. Funnet har interesse for historien om den tidlige bosettingen i innlandet.

 

Groptufter er tidligere bare funnet to andre steder i Hedmark; på Svevollen i Elverum og på Rødsmoen i Åmot, begge steder i landskapsmessig sammenheng med  Glomma eller Glommadalføret. Arkeolog Hilde R. Amundsen ved NIKU (Norsk institutt for kulturminneforskning) konstaterer at tuftene ved Gløtberget Gård stammer fra en type steinalderboliger som var i bruk i perioder mellom om lag 6000-5000 f.Kr. til 2500 f.Kr. Sammen med arkeolog Marianne Bugge Kræmer, kultursjef Bjarne Granli i Engerdal og kultursjef Toril Andreassen i Rendalen undersøkte hun det historiske funnet ved Gløtberget Gård 10. oktober 2007. C-14 undersøkelser av et brent dyrebein fra møddingen skal tidfeste boligen mer nøyaktig, men funn av bergarten jaspis tyder på bruk allerede i eldre steinalder. I tillegg til jaspis ble det funnet avslag i flint, kvarts og kvartsitt, samt spor etter rød oker i de små stikkprøvene som ble tatt i tuftas voll under undersøkelsen. Blant funnene var det en flintskraper, som viser til aktiviteter som skinnbearbeiding, skraping av fisk eller lignende. 

 

Ble funnet under registrering av fangstgroper

 

Per Olav Mathiesen har betydelig erfaring med registrering av kulturminner, og har i flere år arbeidet i prosjektet ”Fangstkultur i fjellet”.  Han har bl.a. registrert mer enn 2000 fangstgroper, i hovedsak i områdene fra Rendalen over mot Femunden. På sørsida av Gløta fant han en rekke fangstgroper. Han ønsket derfor å lete også på nordsida, og var samtidig på utkikk etter andre kulturminner. Her gjorde han to sikre funn av groptufter, den ene meget tydelig. I tillegg er det en tredje mulig groptuft i området. – Dette var et skikkelig ”kick” og et stort øyeblikk for meg, forsikrer Mathiesen. 

 

Permanent bosetting

 

Arkeolog Hilde R. Amundsen understreker at funnet av groptuftene kaster nytt lys over bosettingshistorien i innlandet. Amundsen arbeider med en doktorgradsavhandling om yngre steinalder og bronsealder i Hedmark, og registrerte i 2003 og 2004 over 20 boplasser som dateres fra eldre steinalder til bronsealder i sørenden av Isteren mellom Gløtberget og Isterfossen.

-          Disse var trolig sesongpregede boplasser, opplyser Amundsen. Groptuftene som nå er funnet kan derimot tyde på mer permanent opphold, muligens helårsbosetting. Det er første gang man finner groptufter så langt øst for Glomma. 

-          Funnet kan sees i sammenheng med de overnevnte groptuftene ved Elverum/Rena og flere funn av tilsvarende typer i Norrland i Sverige. Funnet ved Isteren kan oppfattes som en slags ”missing link” i forhold til disse andre funnstedene, sier Amundsen. 

 

Klassisk funnsted ved Gløtberget Gård

 

Steinalderboliger i innlandet ble ofte anlagt der en bekk eller elv renner ut i en fiskerik innsjø – ved osene. Isteren og Gløta er godt kjent for sin fiskerikdom, og Gløtberget Gård (turistgård med mye fiskere) har en sentral plassering i forhold til både sjøen og elva. Groptuftene ved Gløtberget Gård har en klassisk plassering, helt inntil Gløtas utløp i Isteren. Fiskeforekomstene har sannsynligvis vært en sterk årsak til plasseringen, i tillegg kom nok fangst av store pattedyr som rein og elg, kanskje også bever og fugl.

 

Gammel koketeknikk gir sikre spor

 

Kokstein og flint lå helt oppe i dagen ved den ene groptufta.
Fotograf: Arkeolog Hilde R. Amundsen

Den største groptufta er omgitt av tydelige koksteinsvoller. Kokstein ble brukt til koking før man fikk kokekar som kunne settes over åpen varme. Stein ble varmet på glør før de ble anbrakt i vannkar. Den glovarme steinen fikk vannet i kok. Stein i slik bruk ble skjør og skallet av. Utenfor steinalderboligen ble det med tiden dannet avfallsvoller med mye kokstein.

 

Bare se men ikke røre

 

Groptuftene som nå er funnet er automatisk fredet ifølge kulturminneloven, i kraft av sin høye alder og store kulturhistoriske betydning. Arkeolog Hilde R. Amundsen synes derfor det er greit at funnet og funnstedet blir kjent. – Men her gjelder bare se men ikke røre, presiserer Amundsen. Det er ikke tillatt å fjerne noe fra stedet, eller forstyrre disse kulturminnene på annen måte.

 

 

Tekst: Halvor Hansson

 

Bilder: Hilde R. Amundsen 10.10.2007